nedvasking

Etter en lang og særdeles hyggelig frokost med far, tok jeg banen opp mot det jeg nå kan kalle mitt gamle hjem. Vel inne i den nesten tomme leiligheten fisket jeg opp radioen fra veska. Det eneste jeg klarte å tune inn var P4, men det fikk gå for nå. For denne anledningen. Jeg har alltid slitt litt med å få til analoge radioer. Jeg fungerer som en antenne selv, så derfor når jeg tror jeg har funnet et klart signal, og flytter meg bort fra apparatet, blir det bare skurr.
Vaskebøtte, salmiakk, stekeovnsrens, oppvaskklut, støvklut, skurekrem, moppestav og nal. Jeg var i gang. Jeg trakk de gule oppvaskhanskene godt opp mens ørene ble sauset inn av Rihanna og annet søppel. Det var tid for nedvasking.
Sånn tilbrakte jeg formiddagen. Jeg fant faktisk ro blant støvdotter og fettete stekeovnsvifter. Det til tross for brølet av reklamer og annet skit som kom ut av radioen. For meg handlet det om å avslutte et kapittel. Og ikke minst om konkret, fysisk arbeide. Det er noe veldig tilfredsstillende med fysisk arbeide, og da kanskje spesielt vasking. Før var det skittent -jeg vasker- og nå er det rent. Banalt kanskje, men det er nettopp det som føles bra.
I dag føltes det også bra å lukke døra bak seg. Jeg satte nøklene i låsen og visste at det var for siste gang. Nå var det ferdig. Fire år i denne leiligheten. Åtte år i denne byen.
Finale

akrobatikk

Det er ikke særlig morsomt å pakke ned alle tingene sine. Det står nå kasser over alt. Jeg vasker klær, lager mat, baker kake, pakker bøker, rydder skolepapir og alt samtidig. Det føles i alle fall sånn. Også går jeg på jobb. Også forsøker jeg å organisere livet mitt, og andres, og styrearbeid, og frivillig engasjement med leirkafeer og annet rart. Jeg klør meg selv i hodet, kan ikke helt forstå hvordan jeg havnet i denne røra. Men minnes svakt at jeg en gang har uttalt at jeg elsker å ha mange baller i lufta, at jeg trives med å gjøre mye forskjellig.
Vel - denne akrobaten har snart sjonglert nok baller! Gi meg sommerferie - vær så snill! Sol, sol, sol. Og varme. Ikke regn, ikke vind og skyer. Ikke jobb, ikke flytting, ikke leir og kafe, men ferie.
Lese bok i parken!

flyttefot

Hva skal jeg gjøre i sommer?
Jeg vil så gjerne mange ting. Men denne sommeren blir som sommre flest. Jobb og by og park.

Nå skal jeg pakke ned alt som er i leiligheten min. Jeg tror ikke egentlig det er så veldig mye. Men det er utrolig hva som hoper seg opp etter fire år på samme sted. Onsdag flytter jeg ut. Jeg har ikke begynt enda, og det er allerede lørdag. Jeg kommer ikke til å få gjort noe i morgen heller. Mandag skal jeg på jobb. Det blir noen intense dager...

Jeg skal flytte hjem til mamma og pappa. St.hanshaugen og bysykkel. Det blir fint. Nærme jobben, nærme byen. Kanskje litt for nærme mamma og pappa? Men bare to måneder.

Kanskje skal jeg til Lofoten. Kanskje til Beseggen. Jeg har en uke fri midt i juli. Ellers skal jeg jobbe korte dager og håpe på pent vær. Jeg skal lese bøker og jeg skal gjøre ferdig alle forberedelser til Kanada. Og jeg tror det blir fint.

Det er mange ting ved det å flytte som ikke er fint. Men det vil jeg ikke tenke på nå. Nå tenker jeg på å møte mange nye, spennende mennesker. På å bli utfordret og på å lære. Og jeg gleder meg.

ved veis ende

Jeg har akkurat knatret ned de siste setningene på den siste oppgaven på det siste semesteret på bachelorgraden min på Blindern. Det er ganske utrolig å tenke på at jeg for litt mindre enn tre år siden tuslet inn på dette biblioteket for første gang. Jeg husker egentlig ikke helt hvilke forventninger jeg hadde. Derfor vet jeg ikke helt om de har blitt innfridd heller. Det jeg vet er at det har gått fort. Sinnsykt fort.
Våren 2005 hadde jeg store kvaler med å bestemme et treårig løp. TRE ÅR! Det var en hel liten evighet. Selv om jeg innerst inne visste at det kom til å gå fort, var jeg redd for alle de andre tingene jeg måtte komme til å velge bort i løpet av de tre årene. Det som har vært deilig er å to vårer på rad slippe å tenke på Høsten. "Hva skal du gjøre til høsten, a`"?
Men i vår var det jo annerledes... Jeg visste ikke hva som ventet rundt sommerens lune hjørne.
Men nå har jeg altså bestemt meg. - Toronto here I come.

Hva skal jeg så bruke dette til?
Hva skal jeg bli?

Jeg blir eldre. Det er ikke til å komme forbi. Forhåpentlig vis blir jeg også klokere, og kanskje litt visere. Jeg har nå lært at det er veldig mye interessant å vite, og at jo mer jeg lærer, jo mer ser jeg alt jeg ikke vet. Jeg har lært litt om teori og om det å anvende den. Jeg kan produsere en tekst om det meste (bare se her), og jeg har lært meg å tenke analytisk. Kanskje mest av alt har jeg lært meg enda flere bløffeteknikker.
Jada - jeg skrev bløffeteknikker. For meg handler ikke det om uærlighet. Og kanskje kan det da heller ikke kalles bløffing. Jeg tenker på det å ikke vise alle kortene sine, det være seg om du sitter med en veldig god, eller en veldig dårlig hånd.

Fortsatt står spørsmålet om hva jeg skal bruke dette til.
Jeg har ikke annet svar enn; det vil tiden vise.

Med dette gratulerer jeg meg selv med endt bachelor i nordisk litteraturvitenskap!
- ja, så sant jeg står på de to siste eksamenene :)