ved veis ende

Jeg har akkurat knatret ned de siste setningene på den siste oppgaven på det siste semesteret på bachelorgraden min på Blindern. Det er ganske utrolig å tenke på at jeg for litt mindre enn tre år siden tuslet inn på dette biblioteket for første gang. Jeg husker egentlig ikke helt hvilke forventninger jeg hadde. Derfor vet jeg ikke helt om de har blitt innfridd heller. Det jeg vet er at det har gått fort. Sinnsykt fort.
Våren 2005 hadde jeg store kvaler med å bestemme et treårig løp. TRE ÅR! Det var en hel liten evighet. Selv om jeg innerst inne visste at det kom til å gå fort, var jeg redd for alle de andre tingene jeg måtte komme til å velge bort i løpet av de tre årene. Det som har vært deilig er å to vårer på rad slippe å tenke på Høsten. "Hva skal du gjøre til høsten, a`"?
Men i vår var det jo annerledes... Jeg visste ikke hva som ventet rundt sommerens lune hjørne.
Men nå har jeg altså bestemt meg. - Toronto here I come.

Hva skal jeg så bruke dette til?
Hva skal jeg bli?

Jeg blir eldre. Det er ikke til å komme forbi. Forhåpentlig vis blir jeg også klokere, og kanskje litt visere. Jeg har nå lært at det er veldig mye interessant å vite, og at jo mer jeg lærer, jo mer ser jeg alt jeg ikke vet. Jeg har lært litt om teori og om det å anvende den. Jeg kan produsere en tekst om det meste (bare se her), og jeg har lært meg å tenke analytisk. Kanskje mest av alt har jeg lært meg enda flere bløffeteknikker.
Jada - jeg skrev bløffeteknikker. For meg handler ikke det om uærlighet. Og kanskje kan det da heller ikke kalles bløffing. Jeg tenker på det å ikke vise alle kortene sine, det være seg om du sitter med en veldig god, eller en veldig dårlig hånd.

Fortsatt står spørsmålet om hva jeg skal bruke dette til.
Jeg har ikke annet svar enn; det vil tiden vise.

Med dette gratulerer jeg meg selv med endt bachelor i nordisk litteraturvitenskap!
- ja, så sant jeg står på de to siste eksamenene :)