nedvasking

Etter en lang og særdeles hyggelig frokost med far, tok jeg banen opp mot det jeg nå kan kalle mitt gamle hjem. Vel inne i den nesten tomme leiligheten fisket jeg opp radioen fra veska. Det eneste jeg klarte å tune inn var P4, men det fikk gå for nå. For denne anledningen. Jeg har alltid slitt litt med å få til analoge radioer. Jeg fungerer som en antenne selv, så derfor når jeg tror jeg har funnet et klart signal, og flytter meg bort fra apparatet, blir det bare skurr.
Vaskebøtte, salmiakk, stekeovnsrens, oppvaskklut, støvklut, skurekrem, moppestav og nal. Jeg var i gang. Jeg trakk de gule oppvaskhanskene godt opp mens ørene ble sauset inn av Rihanna og annet søppel. Det var tid for nedvasking.
Sånn tilbrakte jeg formiddagen. Jeg fant faktisk ro blant støvdotter og fettete stekeovnsvifter. Det til tross for brølet av reklamer og annet skit som kom ut av radioen. For meg handlet det om å avslutte et kapittel. Og ikke minst om konkret, fysisk arbeide. Det er noe veldig tilfredsstillende med fysisk arbeide, og da kanskje spesielt vasking. Før var det skittent -jeg vasker- og nå er det rent. Banalt kanskje, men det er nettopp det som føles bra.
I dag føltes det også bra å lukke døra bak seg. Jeg satte nøklene i låsen og visste at det var for siste gang. Nå var det ferdig. Fire år i denne leiligheten. Åtte år i denne byen.
Finale