into the wild

Jeg så Sean Penns "Into the wild" og av en eller annen grunn gjorde den sterkere inntrykk på meg enn forventet. Kanskje var det spesielt de siste tjue minuttene av filmen som overrasket meg. Det som hadde begynt som en varm, humoristisk og tidvis ærlig skildring av en ung manns opprøskhet og driv, endte i en brutal og lite vakker sultedød. Erkjennelsen "Happiness is only real when shared" er en av Supertramps siste notater. To call things by their real name, er en annen tilkjempet erkjennelse, sitert med Christophers fulle navn.
En filosofisk film som etter drømmene i natt å dømme, ga meg mye nytt å tenke på. En film som jeg ikke blir ferdig med før om lenge, og som kommer til å vake i bevisthetsoverflaten i lang tid fremover. Denne filmen utfordrer forståelsen av mennesket i relasjoner, i samfunnet og i naturen og den provoserer frem nye tanker om de store temaene; livet, døden, kunsten og kjærligheten.