tirsdag 11. november 2008

toronto living

Mens jeg går alene nedover Queen street mot en kaffebar jeg nettopp har oppdaget, The Dark Horse, innser jeg at jeg har vært i denne byen en stund. Jeg kjenner sporveisystemet (TTC) og vet å komme meg rundt i Toronto. I alle fall delvis. Høsten har kommet, hatt sin høyde og er nå på nedtur. Det er blitt ganske kaldt. Jeg har til og med kjøpt meg en liten, rosa mobiltelefon med et kanadisk sim-kort, og hilser på mannen i lyskrysset hver dag.

Det er rart å tenke på at jeg faktisk bor her. Mannen i lyskrysset kjenner meg igjen. Barna i Regent Park roper til meg når jeg går forbi. Jeg vet hvor de selger god kaffe og kan orientere meg i den nærmeste dagligvareforetningen slik at jeg raskt finner smør og melk. Men av og til får jeg lyst til å trykke på pauseknappen. Stoppe livet mitt her et lite øyeblikk, slik at jeg kan dra hjem og møte familie og venner, alle jeg savner, for så å komme tilbake igjen. Jeg liker å være her. Ikke missforstå! Det er utfordrende og gøy. Jeg har fått nye venner, og jeg er begynt å trives i denne byen. Men av og til tenker jeg at det går litt for lang tid. Åtte måneder igjen... Det føles litt for lenge. Og det skjer så mye hjemme. Små nevøer og nieser vokser og gror, og folk gifter seg og får barn og livet leves hjemme som her. Men jeg kan bare være ett sted av gangen. Og derfor ønsker jeg meg en pauseknapp. Jeg vil ikke gå glipp av noe her heller. Men valgene vi tar vil alltid medføre at noe blir prioritert over noe annet. Det er valgets kval.

Jeg valgte å komme hit. Jeg valgte dette året. Og selv om jeg nødig vil innrømme det, så betyr valget mitt nødvendigvis at jeg valgte bort et år hjemme. Jeg valgte bort jul med familie og venner. Jeg valgte bort hverdagsliv med kaféturer og spillkvelder. Jeg valgte bort lek med nevøer og nieser. Jeg valgte bort økonomisk sikkerhet, menighetsliv, organisasjonsarbeid, jobb og studier. Og jeg håper det er verdt det. Jeg ber om at dette ikke skal oppleves som meningsløst. Kjære Gud, la valget mitt være verdt det! Hjelp meg å bety en forskjell.

Ingen kommentarer: