å komme frem

Det var absurd å ankomme Toronto Pearson i går kveld. Det var varmere enn jeg hadde regnet med. 26 grader. Jeg trengte ikke genseren, heller ikke jakka som jeg brukte i Reykjavik. Jeg fisket frem papirene, gikk gjennom security, passkontroll, ble henvist imigration office, varm, svett, sliten. Papirer i hendene, sekken på ryggen, genser og jakke under armen. Stroppen på sekken røk, papirene falt på gulvet, sekken åpnet seg. Alt -midt i køen. Samle tingene, samle meg, stresse ned. Det gikk. Med et nødskrik kom jeg meg til skranken. "NEXT!". "Jes... eh..". Svett overleppe. "Have a nice stay"! "Thank you sir". Bagasje. Sekken på den ene skulderen. To trillekofferter. Kø. Hjelp. Glad jeg startet dagen med masasje i den blå lagune.
Og så; "Welcome, Janne. So nice to see you".
"phu"!

Så er jeg her. Huset er lite, men stort nok. Gulvene har ikke vegg til vegg tepper. Det var det i kjelleren inntil nylig, da de hadde vannlekasje og måtte rive opp alt. Jeg holder meg med andre ord unna kjelleren inntil videre. Vi bor bokstavelig talt midt i byen. CN-tower er to trikkestopp unna. Maten er som forventet. Men vi er stort sett europere her, så vi skal nok få sving på sakene etterhvert. Det ligger ett grått lag over Toronto. Selv om himmelen er blå, er det kun høyt over oss. I horisonten er den alltid grå og uklar. Sola skinner. Toronto er flat som en pannekake, og trikkene heter street cars og er røde. Vi bor rett ovenfor en skole i en rekke med hus vegg mot vegg. Huset er smalt og avlangt. De er litt som de du ser i "Full House", men ikke så fine og ikke så høye. I går så vi vaskebjørner i hagen. De er visst vanlige, og elsker søppel. Teamet virker bra. Hyggelige folk fra mange forskjellige steder og bakgrunner. Alle jentene må dele rom. To på hvert. Køyesenger. Ett bad, en dusj. Har ikke smakt melken enda, men jeg har ikke sett snurten av grovt brød eller et bakeri. Tim Horton har fantastiske doughnuts. Og jeg er lei meg for at det tok så kort tid å oppdage det. De koster nesten ingenting og smaker som biter av himmelen. Jeg kommer til å trille hjem...
I morgen drar vi til Jacksons Point. Det er en camp som Frelsesarmeen har to timer her fra. Vi skal være der i fem uker, og der tar det en time å gå til nærmeste Tim Hortons - hver vei :)