påskeekstravaganza

"Det passer jo perfekt til påske" jublet jeg da jeg så at den nye boken for bokklubben vår var en krim. Ti ansikter rundt bordet så forundret på meg og lo. "That's the most random thing I've heard today", var responsen jeg fikk mellom de mange latterhikstene. Og så går det opp for meg. Påskekrim er en norsk ting. Det er intet mer enn forlagens pr-kampanje for å selge flere bøker. Lattermild forsøker jeg å forklare. Men det er nok en av disse kulturforskjellene som ikke lar seg oversette så lett.
Og selv om Canada er et kristent land og kirkene rundt om tar påskefeiringen veldig alvorlig, er det ikke en like betydelig markering for mannen i gata som det jeg har inntrykk av at det er hjemme. For i Norge har vi jo supplert påskeevangeliet med appelsiner, kvik-lunsj, ski og krim. Og selv om det er gode ting, drukner de kanskje budskapet for de fleste.
Jeg kjenner at jeg savner litt av markeringen (selv den ikke-religiøse) for det setter meg liksom i riktig stemning. Men kanskje jeg i år klarer å trenge litt dypere ned i materien? Kanskje kan jeg feire påske på grunn av Jesus og ikke fordi jeg har fem dager fri til å stå på ski?
På den andre siden; Det er lettere å la en langhelg med noen religiøse markeringer gå seg hus forbi her en det der er hjemme. Spørsmålet blir om vi med vår merkelige markering av opphavet til den kristne tro drukner budskapet, eller om vi gir anledning for alle, troende eller ikke, å ta del i den...