sweet memories...

Hvem i sin rette forstand finner på å ta med seg 70 unger fra Regent Park i alderen 6 - 12 år opp til Jackson's Point i fem dager for March Break Camp?

Vet du forresten hvor liten en seksåring er? Mange av dem har ikke fortenner, og de gråter fordi de lengter hjem, og de væter senga om natten og de kan skrike til de nesten kaster opp. Og visste du hvor obsternasig en tolvåring kan være? Noen av dem ser akkurat ut som tenåringer. Og de liker sminke og Rhianna og vil ikke gjøre som du sier fordi du ikke kan bestemme over dem (tror de). Og vet du hva som skjer med unger som vanligvis medisineres for ulike bokstavsykdommer når de ikke tar medisinene sine?

Personlig sitter jeg igjen med noen fantastiske minner! På lørdag var det godt å kjenne etter en dags hvile at jeg kunne gått en uke til (tatt i betraktning at jeg hadde den "enkleste" gruppen jenter). To av de sterkeste minnene fra leiren har det til felles at de skapte en møteplass for noe hellig midt i hverdagen.

Onsdag ville Sheila putte Jesus i hjertet. Og det sa hun til meg mens vi holdt på å rydde hytta rett etter frokost. Nå med en gang, sa hun. Javel, sa jeg. Også satte vi oss ned på senga og bad en kort frelsesbønn mens de andre jentene summet rundt oss i ryddemodus.

Torsdag natt banket det på døren. Jeg fikk beskjed om at to jenter hadde spurt om å få snakke med meg, mentoren deres. Og i en kjip situasjon hvor mange hadde sagt og gjort ting de kom til å angre kort tid etterpå, fikk jeg torsdag en sjelden mulighet til å snakke inn i jentenes liv. Og vi ba sammen og lo sammen, og et bånd som jeg ikke hadde forutsett ble knyttet mellom oss den natten.

Bortsett fra bæsj i dusjen, sengevæting, oppkast, slåssing og drama, var alle enige om at det hadde vært en fin leir...