bøttesalza

Åpenbaringer er sjeldne, og når de inntreffer kommer de ganske overraskende. Det ligger vel i åpenbaringens natur at den ikke er forutsigbar. Lørdag hadde jeg en. Det var da jeg stod og skrubbet kjøleskapsdørene at jeg fikk den. Plutselig innså jeg at dette slettes ikke var det værste jeg visste - å vaske, mener jeg. Så jeg fortsatte i noen timer til. Vi trakk vi frem komfyren og vasket bak den. Jeg hadde grudd for det. Det var visst hjemmet til musene. Nå er vi forhåpentligvis kvitt dem...
Det å si at jeg liker å vaske, er kanskje å strekke strikken litt langt, men jeg har i det minste ikke noe i mot det. Jeg tror det er godt for psyken nemlig. Noe er skittent - jeg vasker - og det blir rent. Dessuten er det fysisk arbeide. Noe jeg ikke har nok av i min hverdag. Og menneskekroppen er skapt til å arbeide. Uten fysisk aktivitet er vi i ubalanse.

Apropos balanse. Mandag tok Sharon oss med på salzakurs. Hun er en overbevist salzafantast og insisterer på å ha latinamerikansk blod i årene til tross for at hun er så kanadisk som det er mulig å være. Jeg fikk låne hennes sko - utrolig nok har vi samme skostørrelse - og balanserte kvelden igjennom på høye heler. Det var i sannhet et miljøskifte, og det føltes godt. Jeg lo og snublet rundt, og lærte masse nytt. Da jeg la hodet på puta om kvelden, var det med et stort smil om munnen. Det er onsdag i dag og inni meg teller jeg fortsatt: en, to, tre - fem, seks, syv. Quick, quick, slow :) Jeg hadde det så gøy at jeg lovte å komme igjen. Da skal George få svinge meg rundt og rundt hele kvelden. Vel - i alle fall til klokken ti, når jeg må løpe til trikken for å rekke hjem til portforbudet.