lat mandag

Jeg har overnattet hos Sharon i natt, og kjenner at kroppen er takknemlig for en god natt søvn i en god seng. Nå sitter jeg ved kjøkkenbordet hennes etter en langsom og god frokost. Det er mandag og fridag og jeg har rømt huset på shuter street. Det er deilig å komme vekk litt. Dette er liksom et ordentlig hus, et skikkelig hjem. Folk som har bodd i kollektiv vet kanskje hva jeg mener; Her er det en full krydderhylle, mel i skapet, et komplett servise og et fult kjøleskap. Dessuten er det rent. Rent til og med under bordet, bak brødristeren og i bunnen av skuffene. Og jeg frykter hverken for mus eller kakkerlakker. Men det jeg nyter aller mest er roen i huset. Klokken er tolv. Snart skal jeg karre meg opp til badet, krype ut av pysjen og ta meg en lang dusj. Jeg elsker late dager!

Det har snødd litt i dag, og jeg blir minnet om at skadefro sjelden er en god ting. Jeg har nemlig godtet meg litt over at folk der hjemme har måttet tåle mye snø, mens vi her i Toronto har nytt våren i flere uker nå. Det har riktig nok ikke vært veldig varmt, men bare veier og solskinn setter meg i det minste i riktig stemning. Da jeg våknet i morges og tittet ut på en hvit verden sank hjertet i brystet. Og selv om jeg vet at det regner (og snør) på de rettferdige og urettferdige, og at hva jeg tenker og mener ikke kan forandre det, var det en liten påminnelse om at skadefroen som oftest kommer tilbake som en boomerang.

Jeg har bestilt billetten hjem, og har begynt å telle uker. Samtidig begynner jeg først nå å virkelig føle at jeg blir kjent med folk her. Det er herved duket for mer ambivalens...

sweet memories...

Hvem i sin rette forstand finner på å ta med seg 70 unger fra Regent Park i alderen 6 - 12 år opp til Jackson's Point i fem dager for March Break Camp?

Vet du forresten hvor liten en seksåring er? Mange av dem har ikke fortenner, og de gråter fordi de lengter hjem, og de væter senga om natten og de kan skrike til de nesten kaster opp. Og visste du hvor obsternasig en tolvåring kan være? Noen av dem ser akkurat ut som tenåringer. Og de liker sminke og Rhianna og vil ikke gjøre som du sier fordi du ikke kan bestemme over dem (tror de). Og vet du hva som skjer med unger som vanligvis medisineres for ulike bokstavsykdommer når de ikke tar medisinene sine?

Personlig sitter jeg igjen med noen fantastiske minner! På lørdag var det godt å kjenne etter en dags hvile at jeg kunne gått en uke til (tatt i betraktning at jeg hadde den "enkleste" gruppen jenter). To av de sterkeste minnene fra leiren har det til felles at de skapte en møteplass for noe hellig midt i hverdagen.

Onsdag ville Sheila putte Jesus i hjertet. Og det sa hun til meg mens vi holdt på å rydde hytta rett etter frokost. Nå med en gang, sa hun. Javel, sa jeg. Også satte vi oss ned på senga og bad en kort frelsesbønn mens de andre jentene summet rundt oss i ryddemodus.

Torsdag natt banket det på døren. Jeg fikk beskjed om at to jenter hadde spurt om å få snakke med meg, mentoren deres. Og i en kjip situasjon hvor mange hadde sagt og gjort ting de kom til å angre kort tid etterpå, fikk jeg torsdag en sjelden mulighet til å snakke inn i jentenes liv. Og vi ba sammen og lo sammen, og et bånd som jeg ikke hadde forutsett ble knyttet mellom oss den natten.

Bortsett fra bæsj i dusjen, sengevæting, oppkast, slåssing og drama, var alle enige om at det hadde vært en fin leir...

more images...