alt det som skulle ha vært

Det var så lenge siden nå, og det var så mye jeg skulle ha skrevet. Mer enn en måned siden sist jeg postet noe. Jeg skulle ha skrevet om hva som skjedde i min friuke, da jeg dro med Tara til Leamington. Da kunne jeg skrevet om den store hunden hennes og om en lang kjøretur i flatt landskap. Jeg skulle ha skrevet om moteshowet vi hadde med Verity-jentene og alt styret rundt det med make-up og hår og mange rare damer. Og the Drawer boy skulle jeg ha skrevet om, skuespillet som jeg så på Sanctuary og som fikk meg til å både gråte og le. Så kunne jeg ha skrevet om fint vær og om varme dager om trær som blomstret hvitt, rosa og lilla. Da ville jeg sikkert også tatt med betraktninger om en vår uten allergi. Og hadde jeg vært flink ville jeg skrevet om da vi spilte fotball på bursdagen til Heidi mens det høljet ned, og hvor morsomt det var. Og da ville jeg sikkert også ha nevnt vennene hennes som var på besøk fra Tyskland og sagt noe om inspirerende samtaler og kanskje dratt inn andre inspirerende samtaler som jeg har hatt både her og både der. Også kunne jeg ha skrevet om den absurde 17.maifeiringen (eller mangel på sådann), om å gå i tog på Bloor Street og om det å vinne Melodi Grand Prix dagen før, og om det å se MGP på storskjerm med en hurv av MGP-jomfruer samt representanter fra sølvbukselandet Tyskland tilstede. Også skulle jeg skrevet om det å avslutte ting. Og om det å glede seg til å komme hjem. Og om ambivalens. Det var det jeg skulle ha gjort. Men det gjorde jeg ikke. Og nå er det litt sent. Men jeg lover å poste noe snart. Noe om det å skulle dra på tur til Winnipeg, kanskje. Om det å grue seg til en 24timer lang kjøretur...