sene kvelder

Det er sent på kvelden, noe jeg synes det har vært alt for ofte i det siste. Enten er det tidlig på morgenen, eller så er det sent på kvelden. Mest det siste. Dagene har den siste tiden bare forsvunnet som sand mellom fingrene. Nå er tiden igjen sent på kvelden, og det er ikke lenger et definisjonsspørsmål, for det er etter kveldsnytt på NRK.
Hvis jeg nå tusler på badet for å pusse tenner og vaske sminke i stedet for å sitte her å knatre, noe som høres fornuftig ut, siden jeg tross alt sitter å dupper med hodet, vil jeg komme til å legge meg for å sove for så ikke å få det til. Jeg har tenkt masse på Toronto de siste dagene. Og frustrasjonen var stor da jeg i kveld mottok en etterlengtet mail som var svært fattig på informasjon. Jeg trenger å få organsisert meg og å få gjort konkrete ting. Alt det praktiske ligger forran, men jeg kan ikke sette i gang med det riktig enda. Jeg klør i fingrene etter å søke om visum, si opp leiligheten, pakke og rydde. For nå er alt bare inne i hodet. Tankene tromler rundt og rundt, og jeg kjenner et akutt behov for listeskriving.
Samtidig som jeg lengter frem mot september, kvier jeg meg for å avslutte de tingene jeg holder på med nå. Fullføre studiet, si opp jobben, ferdigstille handlingsplanen. Disse er svært lite motiverende ting. Heldigvis trenger jeg ikke master i psykologi for å ha selvinnsikt nok til å se at det handler om de tingene jeg synes er gøy, og at de er litt vanskelige å gi opp.
Vel, som så mye annet handler det nok en gang om å ta seg sammen. Drikk kaffe - få det gjort!
Men aller først må jeg komme meg i seng!